Børilden

Langt tilbake i tid var landskapet langs kysten skogkledd. Med ild, øks og beitende husdyr begynte steinalderbøndene å rydde urskogen for å skape lyngheier. Ryddingen startet for omlag 5000 år siden, og i vikingtiden var hele Vest-Europas kyst blitt et åpent landskap.

 

Kystlyngheiene er derfor en av de eldste typene kulturlandskap vi har. I Europa går kystlyngheiene langs en 3600 kilometer lang strekning fra Portugal i sør til Lofoten i nord.

​

Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper som er formet av beiting, brenning og slått.

​

En tredjedel av strekningen ligger i Norge, som derfor har et ekstra ansvar for å ta vare på naturtypen. Brennes med jevne mellomrom Kystklimaet gjorde at husdyra kunne gå ute på lyngheibeite hele året.

 

For å opprettholde beitekvaliteten, ble lyngheiene brent med jevne mellomrom. Enkelte steder drev de også lyngslått. Etter at saueholdet tok seg opp i Norge på 1990-tallet, har en del kystlyngheier igjen blitt tatt i bruk etter flere tiår med opphør.

​

Tekst og kilder: Miljøstatus

​

​

Fra Miljødirektoratets kunnskapsstatus:

Kystlynghei er en kulturbetinget naturtype som har eksistert langs store deler av kysten i flere tusen år. Den utgjør et vesentlig bidrag til det biologiske mangfoldet i kyststrøkene, men er i dag i ferd med å forsvinne. Bare 10% av kystens tidligere lyngheiarealer er igjen her i landet, og kystlynghei regnes i dag blant Norges mest truete vegetasjonstyper. Likevel er svært lite av denne naturtypen sikret vern for fremtiden. Det kommer av at den er avhengig av driftsformer i landbruket som i dag ikke gir høyt nok økonomisk utbytte. Internasjonalt har Norge et betydelig ansvar for å ta vare på et representativt utvalg av våre kystlyngheier

Les hele publikasjonen her: Kystlyngheiene i Norge M23-2013 – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder