Prosjekt "Sitkafri Børilden"
Kystlyngheia er en sterk truet naturtype og er av nasjonal verdi.
Børilden Naturvernforening vil fjerne den fremmede arten sitkagran frå øya Børilden, for å bevare den eldgamle og sterkt trua naturtypen kystlynghei, som er av nasjonal verdi, - gamle kulturlandskap og for å bevare arter og økosystemet på øya.
Det er aktiv drift med villsau og lyngbrenning som ivaretar kystlyngheia på øya, og det jobbes kontinuerlig med å hindre spredning av sitkagran.
Kystlyngheiens største fiende er Sitkagrana.
Sitkagran er en fremmed og invaderende art som vokser og sprer seg raskt. Siden øya er uten infrastruktur og har vært i mange tiår uten fastboende har sitkagranen fått spre seg fritt etter den for mange tiår siden ble plantet som leplante. Frø fra Sitkagranen spres fra store konglebærende trær i det åpne eldgamle landskapet.
Hvorfor er spredning av sitkagran et problem?
Der hvor det var åpent landskap med lyng, einer og mose, blir landskapet erstattet av en mørk vegg med evigrønne bartre.
For mennesker er problemet tap av turområder, tap av utsikt, forandring av naturen slik vi kjenner den fra våre forfedre med kulturlandskapet.
For dyr og arter er det tap av leveområder.
Naturen slik arter har tilpasset seg gjennom flere tusen år, endrer seg raskt. Fugl finner ikke hekkeplasser, sommerfugler finner ikke blomster og åpne enger, rovfugler som ørn og andre rovdyr mister mattilgangen på land osv.
Sitkagranen fortrenger også de fleste andre planter, så tapet av arter er stort. Det er en direkte trussel mot det biologisk mangfoldet og økosystemet, altså de stedsegne forskjellige artene som har tilpasset seg kystnaturen.
De fleste dyr og mennesker trives ikke i Sitkaskog, fordi den er tett, mørk, fuktig og kald. Nålene og grenene er spisse og agressive, og kan skade huden og øynene.
Spesielt er Sitkagranen et problem på Vestkysten av Norge, fordi frøene sprer seg med vinden, til utilgjengelige steder som øyer og holmer.
Et tre kan vokse fra 0,5 - 1,5 meter i året! Trærne blir raskt voksne (3-4) og et tre kan spre ca 10 000 frø! Så matematikken sier at jo flere små trær som får vokse oppe, jo raskere skjer tilgroingen.
Børilden Naturvernforening samarbeider med Norsk Botanisk Forening, Statsforvalteren i Vestland, Miljødirektoratet og Naturvernforbundet om å bekjempe sitkagranen på Børilden. Flere øyer har eller er i ferd med å kvitte seg med sitkagranen.
For at øya Børilden skal kunne bli kvitt sitkagrana, må alle de store sitkagranene som sprer frø fjernes. På grunn av mangel på vei, ferge og infrastruktur krever dette hjelp fra profesjonelle entreprenører med godt og sikkert utstyr.
Statsforvalteren har fått midler fra Miljødirektoratet i 2022 til å starte prosjektet til å fjerne alle sitkagraner fra Børilden for å bevare kystlyngheia. I mars 2019 var "ledestjerne" Anders Gunnar Helle i Norsk botanisk Forening på øya og hadde foredrag til grunneigerene på øya. Statsforvaltareren, seniorkonsulent for miljø, var på synfaring på øya søndag 1. mai 2022 og felling av de største sitkagranene ble utført høsten 2023. Det jobbes kontinuerlig med å bekjempe spredning, blant annet arrangerte BNF "Island Restoration Project" sommeren 2024 hvor frivillige utenlandske studenter jobbet med sitkabekjempelse i en uke.
Restaurering av kystlyngei går ut på at kystlyngheien ivaretas og at artene som trives i kystlynghei ivaretas. Det som skal til er moderat skjøtsel med beiting av utegående sau, og lyngbrenning. Dette bidrar til lokal matproduksjon, intakte økosystemer og et vakkert landskap.
Ta kontakt på borilden@hotmail.com dersom du ønsker mer informasjon om dette prosjektet.
Se forskjell på Sitkagran og vanlig norsk gran
Forskjell på Sitkagran og vanlig norsk gran: til venstre er Sitkagran og til høyre er norsk gran.


Sitkagran kjennetegnes ved at den er blågrønn i farge, svært stikkende, aggressive nåler (man får lett allergiske reaksjoner, blir stukket til blods), grenene vokser tettere inntil stammen enn vanlig gran, og de blir mange meter lange. Noen grener er som et lite tre i seg selv. Trærne vokser svært tett, og danner mørke, tette skoger, med en skogbunn som er dekket av barnåler, og ingen andre arter. Trærne fortrenger andre trær. Det er nesten ikke liv på skogbunnen i en sitkagranskog da jorden blir dårlig og lys kommer ikke til.
Norsk gran hører egentlig ikke hjemme på Vestlandet, men den utgjør ikke et stort problem for kystlyngheia og det biologiske mangfoldet, da den vokser mye saktere enn sitka, nålene er mye mykere, mer luft mellom grener og trær. Det er denne arten som ofte brukes som den klassiske julegranen.

Se fargeforskjellen på Sitkagran i forgrunnen og norsk gran i bakgrunnen. Bilder: Privat (ATS), eksempelbilder, tatt i Byfjellene.