Kystlynghei – blant våre eldste kulturlandskap
Foto: ATS
Langt tilbake i tid var landskapet langs kysten skogkledd. Med ild, øks og beitende husdyr begynte steinalderbøndene å rydde urskogen for å skape lyngheier. Ryddingen startet for omlag 5000 år siden, og i vikingtiden var hele Vest-Europas kyst blitt et åpent landskap.
Kystlyngheiene er derfor en av de eldste typene kulturlandskap vi har. I Europa går kystlyngheiene langs en 3600 kilometer lang strekning fra Portugal i sør til Lofoten i nord.
Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper som er formet av beiting, brenning og slått.
En tredjedel av strekningen ligger i Norge, som derfor har et ekstra ansvar for å ta vare på naturtypen. Brennes med jevne mellomrom Kystklimaet gjorde at husdyra kunne gå ute på lyngheibeite hele året. For å opprettholde beitekvaliteten, ble lyngheiene brent med jevne mellomrom. Enkelte steder drev de også lyngslått. Etter at saueholdet tok seg opp i Norge på 1990-tallet, har en del kystlyngheier igjen blitt tatt i bruk etter flere tiår med opphør.
Tekst og kilder: Miljøstatus
Comments