Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper som er formet av beiting, brenning og slått. 90 % av de tidligere kystlyngheiarealene i Norge er borte
Bilde: Kystlynghei i ferd med å igjengro av Sitkagran. Foto: A.T.S
Langt tilbake i tid var landskapet langs kysten skogkledd. Med ild, øks og beitende husdyr begynte steinalderbøndene å rydde urskogen for å skape lyngheier. Ryddingen startet for omlag 5000 år siden, og i vikingtiden var hele Vest-Europas kyst blitt et åpent landskap.
Kystlyngheiene er en av de eldste typene kulturlandskap vi har.
Viktig å ta vare på Kystlyngheia
Kystlynghei utgjør også et viktig bidrag til det biologiske mangfoldet i kyststrøkene. Vegetasjonen i kystlyngheiene er hovedsakelig treløs og preget av lyng og andre dvergbusker (einer o.l).
Røsslyng er den mest dominerende planten. Bildet viser Nattpåfugløye (Saturnia pavonia)
Kystplanter med tilknytning til kulturlandskapet er ofte avhengig av kystlynghei. Også mange arter av fugler og insekter er avhengig av at lyngheiene holdes i aktiv drift.
Brennes med jevne mellomrom
Kystklimaet gjorde at husdyra kunne gå ute på lyngheibeite hele året. For å opprettholde beitekvaliteten, ble lyngheiene brent med jevne mellomrom. Enkelte steder drev de også lyngslått. Etter at saueholdet tok seg opp i Norge på 1990-tallet, har en del kystlyngheier igjen blitt tatt i bruk etter flere tiår med opphør.
Tekst og kilder: Miljøstatus
Comments