Sitkagran står oppført med svært høy økologisk risiko på Artsdatabankes fremmedartsliste og er en trussel mot det biologiske mangfoldet.
Foto: ATS 2019
Sitkagrana vokser raskt og setter kongler tidlig. Lav frømasse gjør at evnen til å kunne spre seg over lengre avstander er høyere sammenliknet med andre treslag. Men sannsynligheten for spredning er i stor grad avhengig av mange forhold.
Redusert beitetrykk, opphør av beiting, slått og lyngbrenning kan medføre til økt etableringsmuligheter for grana. Det er spesielt åpne landskap eller forstyrra mark i kystnære strøk som er utsatt for spredning og etablering av sitkagran. Treslaget viser ikke stor evne til å spre seg i allerede etablert skog.
Sprer seg fort langs kysten
Sitkagrana vokser raskt og setter kongler tidlig. Lav frømasse gjør at evnen til å kunne spre seg over lengre avstander er høyere sammenliknet med andre treslag.
Sitkagrana fins naturlig langs vestlysten av Nord-Amerika. Treslaget trives i et fuktig miljø, og tåler vind og saltdrev godt. Dette skaper et konkurransefortrinn med andre treslag langs kysten. Sitkagran blir derfor ofte foretrukket foran for eksempel gran (Picea abies), som er det vanligste økonomiske treslaget ellers i landet.
Kan endre artsmangfoldet
Sitkagran har vært plantet ut i områder der man har forventet best vekst. Lune skråninger i fjordstrøk har derfor stedvis blitt omgjort til større eller mindre plantefelt av sitkagran, ofte på bekostning av treslag som bjørk og furu, eller treløse områder.
De plantede bestandene endrer de klimatiske forholdene lokalt, blant annet ved at trærne blir plantet tett og hindrer mye av lyset i å nå bakken. Sitkagranen er kjent for å ha flere og lengre greiner, og dermed større produksjon av barnåler enn for eksempel gran (Picea abies). Detter fører til at lyset reduseres ytterligere før det når bakken.
Barnåler vil også etter hvert dekke store deler av skogbunnen, som med tiden vil forsure jordsmonnet. På grunn av disse faktorene vil beplantninger av sitkagran endre artsmangfoldet på stedet der de plantes. De tetteste beplantningene vil oppleve en betydelig reduksjon av arter.
Landskapet gror igjen
Det er spesielt åpne landskap eller forstyrra mark i kystnære strøk som er utsatt for spredning og etablering av sitkagran.
Gjengroing av åpne arealer i lavlandet av både av fremmede treslag og av naturlig stedegne arter er et økende fenomen. I disse naturtypene finnes det mange stedegne arter som er oppført som truet i Norsk rødliste for arter.
Etablering og spredning av sitkagran i tilknytning til slike områder vil true disse artene ytterligere, og er noe man ønsker å unngå.
Dugnad for å fjerne Sitka
Det blir nå gjort tiltak for å fjerne sitkagran i områder der den truer arter som finnes naturlig på stedet eller andre natur- og friluftsverdier.
Statens naturoppsyn (SNO) har det praktiske ansvaret når det gjelder å bevare naturverdier i verneområder, og det tas hvert år ut mye sitkagran og andre fremmede treslag fra slike områder.
Disse uttakene er som regel både tid- og kostnadskrevende. Tilgjengelighet og terreng avgjør hvilken metode som er mest effektiv og skånsom.
For å vite hvor man bør igangsette uttak av sitkagran, er det viktig å kartlegge forekomsten av treslaget utenfor de tilplantede områdene. Alle kan delta i denne dugnaden, og du kan enkelt varsle funn på artsobservasjoner.no.
Tekst og kilder fra Miljøstatus
Comments